Manen tilgir ingenting

Det er det første en dommer legger merke til, og det siste som gror tilbake. Hvorfor de fleste maner ikke ødelegges av dårlige produkter, men av for mye stell.

Det finnes et øyeblikk rett før man skal stige opp, der alle ryttere gjør det samme: legger en hånd på manen og stryker den ned. En bevegelse ingen lærer bort, men som alle kan. Det forklarer også hvorfor så mye går galt her. Ingen annen pels på hesten blir rørt så ofte og forstått så sjelden.

Manehår gror langsomt. Brekker du av en håndsbredde om våren, ser du fortsatt gapet om høsten. Det er hele grunnen til at manestell handler mindre om det riktige produktet og mer om tålmodighet.

Den vanligste feilen sitter i børsten

En man skal ikke børstes, den skal ordnes. Harde plastbust river ut noen hår for hvert strøk, og ikke der floken sitter, men overalt imellom. Derfor jobber groomer nedenfra og opp: de siste ti centimeterne først, med fingrene, så en hånd høyere, så den neste. Først når endene ligger fritt, kommer kammen i nærheten av halskammen.

Start øverst, og du dytter hver eneste floke foran deg til den ryker.

Tørt hår brekker, fuktig hår tøyer seg. En fin dusj med vann, en dråpe flokeløser i håndflaten, så gjennom endene: det er nok. Spray hele manen, og innen morgendagen har du en hinne som støv fester seg til.

Vasking: sjeldnere enn du tror

Hodebunnen på en hest oppfører seg som din egen. Den produserer olje som holder håret smidig, og den produserer mer av den jo oftere du vasker den bort. En man som sjamponeres hver uke, blir matt og fetter seg raskere. Hver tredje til fjerde uke passer de fleste hester, oftere i konkurransesesongen, men da med noe mildere.

• Lunkent vann, aldri varmt. Varmt vann løfter kutikulaen, og håret mister glansen.
• Fortynn sjampoen i hånden, hell den aldri rett på halskammen.
• Skyll grundig, mer grundig enn du tror er nødvendig. Rester er den vanligste årsaken til en flassete halskam.
• Ikke gni. Press vannet ut med flat hånd og la manen lufttørke.

Fletting uten å ofre manen

Konkurransefletter er spenning. Hver flette drar i de samme røttene, og blir den sittende natten over, drar den i åtte timer. Derfor gjelder regelen blant groomer: flettene settes inn om morgenen og tas ut om kvelden. Ikke fordi det ser bedre ut, men fordi en man med bare flekker langs halskammen bruker et halvt år på å komme seg.

Til hverdags er den løse fletten det bedre svaret. Den holder manen unna gjørme, gjerde og hestens egne føtter uten å dra i roten. Alle med en svært lang man kjenner kombinasjonen av flette og pause: flettet én gang, latt være i to dager, så åpnet igjen.

Rykking eller klipping

I dressur og sprangridning er den korte, jevne manen standard, fordi den forlenger halsen og holder på flettene. Rykking gjør vondt for mange hester, og en hest som kaster hodet opp i det kammen dukker opp, sier det tydelig nok. En kniv eller tynningssaks, brukt i hårets vekstretning, gir samme linje uten smerten. Forskjellen vises ikke på bildet. Den vises i håndteringen.

En ærlig stelt man kjennes ikke på glansen, men på at den er like tykk hele veien.

Det som faktisk hjelper

Glans kommer innenfra og fra å bli latt i fred. En hest med nok olje i fôret, nok bevegelse og en man ingen fikler med, ser bedre ut etter to måneder enn en hest som sprayes daglig. Produkter er det siste prosentpoenget, ikke grunnmuren. De skal la håret gli, slik at det ikke ryker under utfletting, og de skal skylles ut uten rester. Alt annet er duft.