Et seletøy berører flere steder enn en sal

Fra kumten til haleremmen ligger det lær overalt på en kjørehest. Hvor det gnisser, hvorfor likhet i paret er mer enn utseende, og hva kvarteret etter avselingen er til for.

En sal ligger på ryggen, en gjord går én gang rundt, det er hele regnskapet under ridning. I kjøring ser listen annerledes ut: kumte eller bringesele ved bog og bringe, kjøresal med buksgjord, bakselen over krysset, haleremmen under haleroten, bæreremmer, og i tillegg et hodelag med blindklapper. Alle disse stedene arbeider materiale mot hud, og i kjøring drar det i tillegg.

Draget går ikke gjennom remmene. Det går gjennom huden under dem.

Kumte eller bringesele, to måter å dra på

Kumten legger draget på bogen og er dermed løsningen for tungt arbeid. Men den er også den delen av seletøyet som må passe mest nøyaktig: den tilpasses én bestemt hest slik en sal gjør, den trenger luft ved luftrøret, og den skal ikke vandre under drag. Bringeselen ligger flatt foran bringen og tilgir mer, men krever til gjengjeld sin høyde: over bogleddet, slik at bogen blir fri, og godt under luftrøret.

Stedene alle kjenner

• Bog og bringe under kumte eller bringesele, ved kanten først.
• Gjordleiet bak albuen, i kjøring ofte spent trangere enn under ridning.
• Haleremmen under haleroten, det mest utakknemlige stedet på hele seletøyet.
• Bakselen ved lår og kryss, overalt der det bremses.
• Bak ørene og ved blindklappene, som må sitte i øyehøyde.

Den som finner hvite hår på et av disse stedene, leser en beskjed fra fortiden: der har det stått trykk over lengre tid, og oppspenningen er fortsatt den samme. Et hårløst eller åpent sted er derimot en beskjed fra i dag. Det hører til veterinæren og ikke under et tykt lag fett.

To hester, ett bilde

I parkjøring kommer det et krav som ikke finnes for enspenner. De to må samarbeide, og i stevnekjøring må de også se like ut: samme type, samme størrelse, helst samme avtegn, et bevegelsesbilde som dekker hverandre. Likhet i paret blir bedømt, og det er ingen skjønnhetspris. To hester som skritter like langt og er spent for like langt, drar jevnt. Drar den ene mer, får den også friksjonen.

Lær, svette og kvarteret etter avselingen

Svette tørker på lær og etterlater salt. Det trekker fettet ut av læret, gjør det stivt, og en stiv kant smergler. Derfor er det ikke bare hesten som skal stelles etter kjøringen, men også seletøyet: tørk av innsidene, skyll bittet, heng læret tørt opp og fett det jevnlig. Når du tørker av, ser du i tillegg sømmene, og i kjøring er det ikke et kosmetisk punkt.

Hesten får samme runde. Bog, bringe, gjordleie, halerot, kryss, bak ørene, én gang med flat hånd og én gang med vann over stedene der det står salt.

Et seletøy som passer, merker du ikke. Et seletøy som ikke passer, står i pelsen dagen etter.