Hvitt er et valg, ikke en farge

Alle som eier en skimmel, kjenner den grønne flekken på hoften. Om flekker, lilla sjampo og spørsmålet om hvor mye hvitt en hest tåler.

En skimmel er en hest som legger seg der det er skitnest. Det er ikke uflaks, det er kombinasjonen av en lys overflate og hestelogikk: det som skiller seg ut for oss, interesserer ikke hesten. Å leve med det krever et system, ikke panikk på stevnemorgenen.

De tre slags flekker

Grønt er gress og møkk, og sitter i håret. Gult er urin eller svette, og sitter ved roten. Grått er støv, og sitter overalt. Bare den første trenger vann. Den andre trenger tid og noe mildt, den tredje trenger ikke annet enn en børste.

Ni av ti flekker går ut tørt hvis du gir dem to dager.

Derfor tar ikke profesjonelle groomer fatt på en skimmel på stevnedagen, men to dager før. Et ferskt grønt merke vaskes nesten alltid ut. Et som er to uker gammelt, sitter fast i håret.

Lilla sjampo, riktig forstått

Lilla sjampo bleker ikke. Den legger en minimal fiolett tone på håret som nøytraliserer gult optisk, fordi fiolett står motsatt av gult på fargesirkelen. Det er altså kosmetikk, ikke rengjøring. Alt annet følger av det:

• Fortynn alltid, ellers ender hesten opp lilla i flekker.
• La den virke kort, ett minutt er som regel nok, og jobb jevnt.
• Påfør på våt pels, aldri tørr.
• Ikke oftere enn nødvendig. Hyppig bruk tørker ut håret og gjør det matt.

Kvelden før

En skimmel vaskes kvelden før, skrapes grundig, gås tørr og dekkes deretter på, med et rent dekken. Gjør du deg alt det bryet og setter hesten inn i en umøkket boks, har du kastet bort kvelden. Boksen ordnes før vasken, ikke etter.

Et ærlig ord til slutt

En skimmel til hverdags ser ikke ut som en skimmel i en katalog, og det er greit. Å prøve å holde stevnehvitt hele året betyr å vaske så ofte at huden lider. Den bedre veien er å holde pelsen i god stand og bruke innsatsen på dagene noen faktisk ser på.