MËHNEH

Sju ting, ingen trenger mer

UtstyrSju ting, ingen trenger mer

De fleste stellkasser er fulle og likevel ubrukelige. Hva som faktisk hører hjemme i en, i hvilken rekkefølge det brukes, og hvorfor vasking av børster ikke er pirk.

Åpne ti stellkasser, og du finner det samme ti ganger: fire børster ingen lenger husker forskjellen på, tre halvbrukte sprayflasker og en hovkrok uten børste. Likevel er stell en av de få oppgavene rundt en hest med en klar logikk.

Rekkefølgen forklarer redskapene

Stell går fra grovt til fint og fra dypet til overflaten. Striglen henter skitten opp av pelsen, den harde børsten fjerner den, den myke børsten legger dekkhårene tilbake. Snu rekkefølgen, og du polerer støv som er i ferd med å reise seg igjen.

Å blande fargene på svampene dine er et hygieneproblem, ikke en glipp.

Det som ødelegger børster

En kroppsbørste som aldri vaskes, blir en støvspreder i løpet av to måneder. Fett, hudflak og sand setter seg mellom bustene og gnis tilbake i pelsen med hvert strøk. Én gang i måneden i lunkent vann med en dråpe sjampo, skylt, tørket med bustene ned. Ikke i sola; naturbust blir sprø.

Går det et hudproblem rundt i stallen, deles ingenting: ingen børster, ingen svamper, ingen dekken. Det er det ene punktet der orden i stellkassen blir et medisinsk spørsmål.

Kassen selv

En stellkasse bør være åpen og grunn, slik at alt kan tørke. Lukkede beholdere holder på fuktighet og lukt i løpet av tre uker. Reiser du mye, ta to små i stedet for én stor: én til stallen, én til hengeren, permanent fylt opp, slik at ingenting må pakkes om på stevnemorgenen.

Det som ikke hører hjemme der

Alt du ikke har brukt på seks måneder. Sprayflasker uten etikett. Børster med knekt bust som river i håret i stedet for å ordne det. Og det andre sakseparet som ikke tilhører noen, og som noen til slutt klipper en hale rett med.


Mer fra Journal

Gratis MËHNEH-emojis.

Fornavn og e-post, ett klikk i e-posten, så står galleriet åpent for deg for godt.

Last ned gratis