I voltigering er ryggen et apparat

Voltigering er den eneste disiplinen der mennesker står på hesten. Hva det betyr for gjordleie, rygg og man, og hvilken kontroll som teller før hver økt.

Det finnes en disiplin der hesteryggen ikke er et sete, men et apparat. I voltigering står et menneske der oppe, setter av, lander igjen, noen ganger tre om gangen. Den som arbeider slik, steller ryggen ikke av godhet, men av beregning: det som gnisser i dag, kommer tilbake som uro i morgen.

Ryggen er arbeidsflate her. Den behandles som materiale som skal holde i tjue år til.

En voltigeringsgjord sitter annerledes enn en sal

En voltigeringsgjord har to faste håndtak, oftest stropper i tillegg, og den ligger på en tykk pad. I tjue minutter drar hender i disse håndtakene, ovenfra, fra siden, i avsettet med hele kroppsvekten. Trykket blir hele tiden på samme sted. Derfor er gjordleiet på en voltigeringshest stedet du kjenner som ditt eget ansikt.

• Legg paden glatt på, ingen brett, ingen sand under.
• Stryk hårene i gjordleiet i vekstretningen før du gjorder opp.
• Kjør flat hånd over gjordleie og salleie: varme, kuler, bare flekker.
• Ikke bare gjord av etter økten, se en gang til.
• Hvite hår på ett sted er en gammel protokoll og ingen tilfeldighet.

Alltid samme hånd, alltid samme sirkel

Hesten går på longe, i galopp, på en sirkel på rundt tretten meter, på venstre hånd i stevner. Det er ensidig arbeid, og det blir det uansett hvor god longeringen er. Utjevning er derfor ikke et ekstra, men en del av planen: den andre hånden, turer i terrenget, rette linjer, bommer, dager uten gjord.

Man, håndtak og saken om glansen

Manen ligger nøyaktig der hendene griper. En hårlokk under håndtaket er et drag i halskammen, det samme draget ved hvert oppsving. Mange voltigeringshester bærer derfor manen kort, flettet eller konsekvent på én side. Og alt som gjør glatt, blir liggende i kassen den dagen: håndtak og gjordleie vil ha grep, ikke silke.

Ro hører til egnetheten

Musikk, applaus, åtte barn ved sirkelkanten: en voltigeringshest må være kjedelig, og det pålitelig. Denne roen oppstår ikke i hallen, den oppstår i stallgangen. Ti minutter stell i samme rekkefølge, hver dag, er trening for nøyaktig det øyeblikket der noen reiser seg der oppe og ingenting skal skje.

En hest som lar seg stelle i ro, står også i ro ved sirkelen.